Nei til utbygging av vindkraft

 NEI TIL UTBYGGING AV VINDKRAFT I LEKSDAL STATSALMENING – DEBATTINNLEGG BLADET

Mostadmark Utvikling (MU) ble stiftet 2.oktober 2017 og er en sammenslutning av lag og foreninger med tilhørighet i Mostadmark. Mostadmark Utvikling skal bidra til at Mostadmarksamfunnet får en positiv utvikling samt tilrettelegge for vekst i bygda.

Mostadmark Utvikling er meget bekymret for Arise AB sine planer om etablering av en vindmøllepark i Leksdal statsallmenning. Bladet har i en rekke artikler / debattinnlegg omtalt saken. Vindparken er planlagt bygd i området Vennafjellet mellom Elvran og Jøssåsen i Mostadmark. Ifølge tilgjengelig informasjon ønsker selskapet å se på muligheten for oppføring av ca. 30 vindturbiner. Disse er 200 meter høge og det er behov for bygging av ca. 35 kilometer veg. Det er opplyst at vindparken kan bli mindre eller større.

Utbygging av et vindkraftanlegg med slike dimensjoner innebærer betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser. Mostadmark Utvikling er sterkt imot utbygging av vindkraft i sårbare og verdifulle natur- og turområder. Området det her er snakk om er i all hovedsak ett sammenhengende skogsområdet som nærmest kan defineres som uberørt villmark. Det finnes ikke mange slike sammenhengende naturområder som ligger så tett opp til et så stort befolkningsgrunnlag (Stjørdal, Malvik og Selbu). Området benyttes også som utmarksområdet for beitenæringen.

Det planlagte område er statsallmenning og tilhører dermed befolkningen. I sitt verdigrunnlag reklamerer Statskog for at de skal sikre fellesskapets verdier for fremtiden. De reklamerer med «Vi gir deg naturen». Videre skriver Statskog at de ønsker at befolkningen skal få oppleve Norge sammen med Statskog. En statsallmenning skal ta vare på viktige sammenhengende natur- og villmarksområder både for dagens og kommende generasjoner. Etter vårt syn harmonerer en vindkraftutbygging i dette området svært dårlig med Statskogs eget verdigrunnlag samt formålene både i Naturmangfoldloven og Friluftsloven.

Naturmangfoldloven, «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».

Friluftsloven, «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes».

For fremtiden trengs fornybar energi for å fase ut fossil energi, ingen tvil om det, men vi er også avhengig av en robust og intakt natur. Derfor er samfunnet avhengig av at myndigheter på alle nivå finner løsninger som både stanser klimaendringene og samtidig tar var på naturen.

Utbygging av en vindkraftpark medfører store konsekvenser som blant annet.

  • Viktige natur- og turområder bygges ned.
  • Viktige leveområder for mange viltarter forstyrres og i verste fall ødelegges helt.
  • Viktige nærområder for befolkningen forringes kraftig.
  • Områder for beitenæringen ødelegges.
  • Forstyrrelser i form av støy.

Derfor er det viktig at nå når Stjørdal kommune skal ta stilling til henvendelsen fra Arise AS at slike forhold vektlegges meget tungt. Ikke at en vindkraftutbygging vil gi arbeidsplasser, økte skatteinntekter og oppdrag til næringslivet. Heller ikke at det tenkes strategisk til kommunens søknad om etablering av en batterifabrikk. Mostadmark Utvikling mener at kommunen så raskt som mulig må ta stilling til henvendelsen fra Arise AS. Både for søker og for alle som benytter de planlagte områdene er det viktig at et avslag fattes så tidlig som mulig. Dette for å unngå at behandling av naturskadelige prosjekter, i strid med naturmangfoldloven og friluftsloven, beslaglegger tid og ressurser i det politiske systemet. Mostadmark Utvikling er innforstått med at henvendelsen fra Arise AB må behandles på en korrekt måte.  Derfor er det viktig at kommunen gjennomfører en god medvirkningsprosess før en eventuell søknad kommer til politisk behandling. Dette inkluderer medvirkning både fra lokalbefolkningen og interesseorganisasjoner. En faktabasert informasjon om konsekvensene (konsekvensanalyse) for prosjektet må komme på et tidligst mulig tidspunkt.

Mostadmark Utvikling forutsetter at utbyggers næringsinteresser ikke stiller sterkere enn befolkningens samlede interesser.

Leder Mostadmark Utvikling

Kristian Rolstad

 

 

 

 

 

Hjertelig gapskratt under jubileumsrevy (Bladet.no)

Det ble en hjertelig mottagelse av premieren på UL Mostingens jubileumsrevy «Opplagt, itj nedlagt» i samfunnshuset i Mostadmark lørdag kveld. Her er det (fra v.) Line Stette, Bente Eidem og Elisabeth Renå som deler minner fra den nedlagte barnehagen; «hjertet i bøgda» under tittelnummeret. Foto: May Elisabeth Lund

En uforskammet sprek 40-årsjubilant mottok hyllesten fra sine egne i samfunnshuset i Mostadmark.

Det dirret av energi mellom sal og scene da Ungdomsslaget Mostingen inntok scenen på hjemmebane under jubileumsrevyen “Opplagt, itj nedlagt” som hadde premiere lørdag kveld.

Humørfylt markering

Lørdag var det nemlig på dagen 40 år siden UL Mostingen ble stiftet, noe som ble behørig feiret utover kvelden i samfunnshuset. Jubiléet ble markert med festlige perler fra lokalrevyen som har vært en kulturell bærebjelke i bygda gjennom flere tiår.

I tillegg fikk salen presentert flere nyskrevne nummer laget spesielt for jubileumsforestillingen. Og publikum lo så de gråt:

Gamle og nye nummer

Bernt Ole Ravlum satte stemningen fra start med «Katta hass Komrad» fra 2006.

Latterkulene satt også løst i salen under “Dunkan & Sjenstad (2001/2010) der avfallssortering avstedkom mye besvær for en  glitrende opplagt Line Stette.

«Kongen taler» i en oppdatert 2017-versjon vakte minst like mye latter som i 2014. Kostelig framført også denne gang av Thomas Johansen. Denne gang uten dronningen (Bente Eidem) ved sin side under talen.

Johansen og Eidem frydet dog publikum med glitrende samspill under til tider hysterisk morsomme «Kjerringmas» (2012) etter pause.

Fullt hus

Mostingene kjente selvsagt sin besøkelsestid og hadde lørdag gått mann av huse for å få med seg premieren i samfunnshuset.

Fullt hus og en formidabel respons, noe som fikk blant andre leder av ungdomslaget; Kenneth Aas til å smile fra øre til øre etter forestillingen:

Videre til Bruket

– Et kjempekick. Dette var kjempeartig, smilte Aas.

Han deltar selv både på scenen og som tekstforfatter under årets revy. Nå ser Aas frem til å få frem gapskratten også blant publikum i Bruket kulturhus førstkommende helg:

– Det blir interessant. Det blir artig å prøve noe nytt. Som Rune (Molund) sa i talen etter revyen, revyen har jo vært i Selbu, i Hommelvika, og til og med på Hitra tidligere. Vi har vært i Folkets hus, men vi har aldri vært i Bruket. Jeg synes også at det er kjempeartig at både ordfører og varaordfører er her i kveld. Det setter vi veldig pris på, uttalte en begeistret leder for UL Mostingen.

Kilde: Bladet.no 26.03.2017

Foldsjøen kan bli senket flere meter (Bladet.no)

Foldsjøen kan bli senket fem meter. Foto: Richard Bakken

Meraker Brug har søkt om konsesjon for et kraftverk i Verksfossen nedenfor Foldsjødammen. Hvis den ikke blir godkjent og prosjektet er tilstrekkelig lønnsomt, kan Foldsjøen bli permanent senket med nær 5 meter.

Meraker Brug har også søkt NVE om å ta ned Foldsjødammen til en lav utløpsterskel.

Daglig leder Per Hembre i Meraker Brug forteller at de har to søknader inne til Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) som begge omhandler Foldsjødammens fremtid.

– Bakgrunnen for søknadene er nye flom- og dambruddsbølgeberegninger for Foldsjødammen. Tidligere har Foldsjødammen blitt klassifisert i bruddkonsekvensklasse 2 i damsikkerhetsforskriften, men nye beregninger har ført til at den har blitt flyttet til klasse 3. Det vil si at det er beregnet større konsekvenser ved et dambrudd enn tidligere. Dette fører automatisk til høyere krav til dammen. Situasjonen er at vi nå er marginalt utenfor kravene i forskriftene, og må gjøre noe, sier Hembre. Hembre understreker samtidig at det ikke er noe dramatikk sikkerhetsmessig i dette, da avvikene er veldig beskjedne og det er store sikkerhetsmarginer inne på slike beregninger. For alle praktiske formål er Foldsjødammen like sikker som tidligere. Men det er et strengt regelverk på området som vi må forholde oss til, sier Hembre.

Søker om kraftverk i Verksfossen

Han nevner to punkter hvor de nå ikke tilfredsstiller kravene i forskriftene etter at Foldsjødammen ble en klasse III dam..

–Vi møter ikke kravet til dammens stabilitet ved full dam. Det andre er at bunnluka har for liten kapasitet til å tappe ned Foldsjøen så raskt som kravet er i beredskapsmessig sammenheng. I tillegg er det krav om instrumentelle måling av eventuelle deformasjoner og lekkasjer i dammen som vi heller ikke har på plass. Dette gjør at vi er i brudd med sikkerhetsforskriften. Som dameier har vi reagert med å legge inn to parallelle søknader til NVE, sier Hembre.

Hembre håper at inntektene fra et småkraftverk kan finansiere opprustning av dammen.

–Den ene søknaden gjelder et småkraftverk. Tanken er at ved å få en konsesjon og at prosjektet er såpass lønnsomt at det kan gi nok lønnsomhet til at dammen kan oppgraderes til å møte kravene i forskriften til en klasse III dam. Dermed kan vi sette i stand Foldsjødammen, slik at den tilfredsstiller bruddkonsekvensklasse 3. Da vil ikke vannspeilet i Foldsjøen bli vesentlig påvirket sammenlignet med hva som har vært situasjonen de seinere år.

Kan bli nær 5 meter lavere

Den andre søknaden er et alternativ som går ut på å ta ned Foldsjødammen til en lav utløpsterskel på kote 204 moh.

–Den andre søknaden går på å ta ned dammen slik at vi får en lav utløpsterskel. Det vil føre til at dammen får en klassifisering på null eller en. Det gir mindre ansvar og kostnader for oss som dameier. Situasjonen er i dag at vi har relativt store årlige kostnader til tilsyn, drift og vedlikehold, uten at vi har inntekter. Vi må ha en økonomisk bærekraftig og langsiktig løsning på dette anlegget. Med en lav utløpsterskel på kote 204 moh. vil volumet i magasinet (Foldsjøen) bli mye mindre og konsekvensene ved et dambrudd tilsvarende mindre dramatiske. Det er særlig bebyggelse langs Homla i Hommelvik som er utsatt ved et dambrudd. Denne løsningen vil innebære ca. 5 m lavere vannstand i Foldsjøen sammenlignet med overløpshøyden på dammen i dag, sier Hembre.

–Når får dere en avklaring?

–Det er veldig uforutsigbart og det pleier å ta tid. Men på grunn av situasjonen har NVE sagt at de vil gi søknaden prioritert og jeg regner med at vi må få tilbakemeldinger i løpet av ett års tid. Så må vi bruke et års tid på å vurdere hva vi gjør etter det.

Lavere vannstand også midlertidig

– Det betyr lav vannstand inntil søknaden er behandlet?

–Vi har søkt om dispensasjon om å videreføre manøvreringen med en HRV (høysete regulerte vannstand) som er 2 meter lavere enn dagens overløp på kote 208,9 moh., inntil søknadene er ferdig behandlet av NVE. Det har vi fått godkjent og Foldsjøen skal ha en vannstand som ligger to meter under overløpet, slik at dammen ikke blir belastet med større krefter enn den teoretisk er beregnet til å tåle. Vi kommer til å montere automatisk vannmåler for at NVE kan få logge vannstanden og få oppdaterte verdier for denne hver time gjennom året. Dette er et pålegg fra NVE. I denne forbindelse kan det bli aktuelt å tappe Foldsjøen helt ned i høst for å gjøre monteringen av dette utstyret mulig. Det vil i så fall bli annonsert.

–Fått dere reaksjoner på den lave vannstanden?

–Ja, vi har fått noen telefoner fra hytteeiere. Hovedsakelig fra Litlfoldsjøen, hvor de fleste hyttene ligger, sier Per Hembre, daglig leder i Meraker Brug.

Kilde: Bladet.no 13.10.2016