De første fangstfolk i Mostadmark

«De første fangstfolk i Mostadmark»

Vi kjenner mange boplasser etter fangstfolk i eldre steinalder ved ytterkysten og i høyfjellet, mens det i skogområdene imellom er svært få spor. Nå har vi funnet de første boplassene i skogen innenfor Trondheimsfjorden. Den eldste er mellom 7000 og 9000 år gammel.

Planene for utbyggingen av Homlavassdraget var bakgrunnen for undersøkelsene rundt Foldsjøen i Mostadmark i 1986. Dette er et mye benyttet friluftsområde for folk i og nær Trondheim. Mange har badet og fisket her, tent bål i sommernatta, plukket bær og gått på jakt i skogen. Inntil nylig visste ingen at det blusset bål rundt Foldsjøen også for mange tusen år siden.

Sjøen har tidligere vært demmet opp for tømmerfløting, og den opprinnelige stranden er derfor utvasket og ligger som en dødsone. Kulturminnene her er delvis ødelagt, men vi gjorde allikevel interessante funn. Som kartet viser ble det oppdaget 3 boplass-områder fra steinalderen, noen koksteins-ansamlinger som kanskje skriver seg fra forhistoriske boplasser, dessuten en slagghaug etter utvinning av jern av myrmalm. Slik jernutvinning har foregått mange steder i Mostadmark. Dette er en eldre teknikk enn den som foregikk i masovnene på Mostadmark jernverk fra 1600-tallet.

Steinalderboplassene var allikevel de mest oppsiktsvekkende funnene. Vi kjenner knapt boplasser i tilsvarende miljø: lavlandsområder nær kysten. Kanskje betyr det at fangstfolkene oppholdt seg lite i skogsområdene mellom kyst og fjell. Men mangelen på funn kan også ha sammenheng med at det er gjort færre undersøkelser i slike miljø, og at det er svært vanskelig å finne de usynlige boplassene i områder med mye vegetasjon.

En boplass ved sundet mellom Foldsjøen og Litjfoldsjøen ble undersøkt nærmere. Alle funnene herfra er av god flint. Teknikk og redskapsformer viser at boplassen er fra eldre steinalder – sannsynligvis mer enn 7000 år gammel! Flinten har de måttet hente på ytterkysten, hvor de sikkert også har hatt hovedboplassen. Vi kan tenke oss at de har padlet inn Trondheimsfjorden fra en øy på Nord-Møre. Dengang var Hommelvik sentrum havbunn, og dalførene fjordarmer. Foldsjøen ligger ca. 200 m over havet, og har ikke hatt kontakt med havnivået.

Det var en liten flokk som vandret innover skogen og slo seg ned ved denne sjøen. Her har de etterlatt seg vel 300 flintbiter over et område på omtrent 25 kvadratmeter. Hva kan så disse fortelle om det menneskene har foretatt seg her for mange tusen år siden?

Blant funnene kan vi skille ut 26 tildannede redskaper, forut

En uvanlig fin flintkjerne som en meget dyktig flintsmed har slått lange, smale flintstykker av. Disse kalles mikroflekker og ble satt inn som egger i pil- eller spydskaft. Fasettene er arr etter de siste mikroflekkene som ble slått.

en ca. 70 flekker og mikroflekker, resten er avfall etter redskapstilvirkning (avslag). Spissene og mikroflekkene ble satt inn som spisser og egger i skaft av bein eller tre. Dette var det viktigste jaktvåpenet i største delen av eldre steinalder, og kalles flinteggspyd eller flinteggpil.

Hva har de så jaktet på? Landskapet har ikke sett så svært mye anderledes ut. Klimaet var noe mildere, her var åpen furuskog med innslag av varmekjære løvtrær, granene var mange tusenår unna. Et viktig jaktvilt var antagelig elg. Men måltidsrestene er forlengst forsvunnet, og er sjelden å finne på så gamle boplasser. Et sjeldent eksempel er elgbein funnet i groper på en boplass i Innerdalen i Kvikne, ca. 10 mil lengre sør, ca. 800 m.o.h. Boplassen er vel 7000 år gammel, altså omtrent samtidig med boplassen ved Foldsjøen. Også her har jegerne slått mikroflekker til flinteggspyd.

Hvor lenge har folkene oppholdt seg ved Foldsjøen? Var det bare et jaktopphold på en uke eller to, eller kom de årvisst tilbake til høstjakten? Det er relativt mange redskaper som ligger igjen, men innenfor et lite område. Og det ser ut til å være brukt få flintkjerner. Det kan tyde på et enkelt eller bare noen få besøk.

Vi oppdaget også at det har vært andre folk her. Bare 5 meter unna fant vi en annen boplass, og disse folkene brukte et helt annet råstoff til sine redskaper.

På den lille flaten i forgrunnen er det funnet to steinalderboplasser som må ha vært besøkt til forskjellig tid

De har hatt lite og dårlig flint, og har måttet benytte seg av sprø kvarts og kvartsitt. Dette råstoffet synes å egne seg dårlig til å forme redskaper. På de 5 kvadratmeter som ble gravet ble det funnet 522 gjenstander. Av disse var det bare 3 tildannede redskaper, det aller meste var små splinter og avslag mindre enn 2 cm. Siden disse to boplassene er skilt fra hverandre bare med noen meter , er det sannsynlig at begge representerer et engangsopphold. Hadde de kommet tilbake til denne lille strandflaten flere ganger, ville de sikkert etterlatt seg en mer omfattende blanding av redskap og avfall.

Ingen av funnene fra kvartsittboplassen kan si noe om alderen, men vi var heldige og fant kull etter bål 20 cm ned i jorda, i lag med brente stein og steinalderegjenstander. Dette er nettopp datert ved 14C metoden til ca. 7450 før nåtid. Det betyr at kvartsittboplassen er fra samme del av eldre steinalder som flintboplassen 5 m borte. Er de to boplassene spor etter to forskjellige folkegrupper – et innlandsfolk og et kystfolk? Eller er kystfolket gått tom for flint og har måttet nøye seg med dårlig og sprø kvarts og kvartsitt som de har funnet i nærheten.

Hvor skulle steinalderfolkene? Dro flintfolkene tilbake til den hjemlige Mørekysten eller fortsatte de innover ukjente fangstmarker? Vil vi finne spor etter dem ved de andre sjøene i dette skogsområdet? Kanskje dro de helt inn til høyfjellet på reinsjakt? Funnene på de andre boplassene ved Folkesjøen synes å være vesentlig av kvartsitt og liknende bergarter. Er dette spor etter innlandsfolk fra øst – var de på veg mot kysten? Det er mange spørsmål vi ennå ikke kan svare på.

Funn fra lokalitet 4 ved Foldsjøen, alt av flint. Redskapformen og teknikken å slå mikroflekker er felles for fangstfolk på vest-kysten i perioden 7-9000 før nåtid. De små spissene med mothake er foreløpig ikke funnet andre steder i Midt-Norge, men kjennes fra boplasser fra samme tid lengre sør.

KIlde: Bladet SPOR  nr. 1 1987  (Vitenskapsmuséet, NTNU)